Goodwill

Vil bare trekke fram dette “beviset” på global oppvarming som et eksempel på at klimautfordringene som Iskwew skriver om idag ikke bare har ulemper?

Utfordringen er å bli enige om at vi virkelig VIL gjøre noe med klimautfordringene for at vi skal bli istand til å faktisk få det til. Og det kan jo faktisk tenkes at det er noen som synes den globale oppvarmingen er helt ok? Mindre vinter, mer sommervarme, what’s the problem?

Og stadig mindre bikinitruser (**,) ?

God påske, alle sammen! Jeg stikker sørover, til Skåne, der det er enda litt varmere langs strandkanten enn her hjemme!

;-)

President George Bush jr sparket åtte riksadvokater - fordi de ikke støttet politikken hans.

Sånn er det å være diktator i verdens beste demokrati.

Gjør meg noen tanker om politikerne våre idag, etter diverse oppslag både idag og den siste tiden, og med Vallasaken ferskt i minne.

Iskwew har en god tråd om Göran Persson og Øystein Djupedals utfall den siste tiden. Djupedal har både skjelt ut og truet partifeller som ikke danser etter hans pipe, mens Persson over lengre tid har karakterisert både motstandere og medspillere i svensk politikk over en lav sko.

Dagbladet bringer idag en sak som spiller på en masteroppgave fra Universtitetet i Oslo, der oljeselskapenes massive påvirkningskampanje i 2003/04 for å få redusert sæskatt for petroleumsvirksomheten i Norge er studert.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om dette til Stortinget, basert på et skatteforslag fra næringen selv. Sentral i arbeidet med dette forslaget var broren til daværende finanspolitisk talsmann i Frp, Siv Jensen.

Forslaget fikk ingen støtte på Stortinget. Både finansdepartementet og de andre partiene på Stortinget mente anslagene på framtidig oljepris var altfor lave, og ettertiden ga dem rett. Under Stortingets behandling av petroleumsvirksomheten våren 2004, beklaget Frp i kjent stil at regjeringen og stortingsflertallet ga blaffen i hva «en samlet oljebransje» trengte.

Masteroppgaven konkluderer med at en rekke forutsetninger i forslaget var feil, og at det - hvis det hadde blitt gjennomført - hadde påført Norge et skattetap på minst 1000 milliarder kroner over en 30 års periode. Det er samme størrelsesorden som hele oljefondet er idag, det.

Men hva sier Siv Jensen idag? Erkjenner hun feil?

Niks. Indignasjonen formelig lyser av henne der hun både avviser at endringen av skattereglene hadde ført til noe enormt skattetap, og at slektskapet med broren var noe problem.

Jeg er ikke økonom, og vet ikke hva som er riktig og galt rent finansielt. Men jeg merker at det fyrer godt inni meg når jeg opplever politikere som så arrogant avfeier muligheten for at de kan ha gjort feil.

En smule ydmykhet istedet hadde kanskje vært på sin plass?

Kanskje til og med taktisk klokt?

Jeg prøver meg med vårtanker idag, selv om Kong Vinter trassig prøvde seg litt i formiddag. Da lavet det ned med store snøfiller en liten stund, men du er dømt til å tape nå vet du, samme hva du gjør så vil våren slå deg ned i støvlene. Allerede på søndag kommer neste forsmak på sommer!

Har ommøblert bittelitt i bloggen, skiftet til et litt lysere template og lagt inn nytt headerbilde.

Det er fra mine hjemtrakter på Sørlandet, fra Arendal, nærmere bestemt Merdø. Bildet er tatt fra stranden på Merdø, mot Gjessøya og Tromøya, og den båten som er midt på bildet er akkurat en sånn som jeg kunne tenke meg å ha.  Noen som kan hjelpe meg med en lottomillionærkupong?

Bak Gjessøya (til høyre på bildet) ligger forresten Hoveodden, der Norges nye store musikkfestival Hovefestivalen skal være til sommeren!

God helg!

Idag er Goodwill sliten. De siste ukene har programmet vært mer enn spekket, derfor har jeg allerede nå på torsdag begynt å glede meg til fredagsnedtrappingen.

Da passer det fint å drømme seg bort litt, til ferien og til mulige reisemål. Det fine med å drømme er nemlig at det ikke koster noe, dermed kan man drømme seg til de mest eksotiske og fjerntliggende stedene som fins - helt kostnadsfritt.

Dagbladet bringer idag en liste over årets ti heteste reisemål, fra reisemagasinet Condé Nast Traveller:

1. Beijing, Kina
2. Itacaré, Brasil
3. Puebla, Mexico
4. Gabon, Afrika
5. Istanbul, Tyrkia
6. “Estancias” i Argentina
7. Macau, Kina
8. Den Dominikanske republikk
9. Ljubljana, Slovenia
10. Miami, Florida

Mye for enhver smak her, om enn ikke for enhver lommebok. I hvertfall ikke min. Men jeg er god på å drømme! Skulle jeg plukket ut noen tror jeg Brasil kom høyt opp, eller hva Iskwew? Leke cowboy i Argentina eller europeer i Ljubljana kunne jeg også godt tenke meg.

Florida? Miami Vice? Don Johnson? Tror ikke det…

Og hvor er det blitt av greske øyer?

Men det blir nok innenlands i år. Og en drøm om Hellas neste år :-))

Ble sittende og se en dansk dokumentar på NRK1 igår kveld, om plutselige dødsfall i fotballen, som følge av hjertestans.

40 spillere i Europa er døde de siste årene, og i programmet gikk man igjennom noen av sakene for å se om det var noen fellestrekk. Det var det: Det viste seg at i alle de undersøkte sakene var det skader og skadebehandling forut for dødsfallene.

Smertestillende preparater er mye brukt i fotballen. Også særlig sterke preparater, såkalt ‘giktmedisin’, er mye brukt. En av dem er Vioxx, en skandalisert medisin fra USA, som øker faren for hjerteanfall dramatisk, allerede ved første tablett. Mildere men lignende preparater som kan ha lignende virkninger, bl.a Voltaren og Ibuprofen brukes mye i fotballklubber. Også her øker faren fra første tablett. Mekanismen er at medisinene får kransarteriene til å trekke seg sammen ved anstrengelse, og det kan altså føre til plutselig død. Noen personer reagerer på dette, andre ikke, og man kan ikke på forhånd vite hvem.

De døde spillere hvor sakene ble undersøkt hadde alle vært skadet, og alle hadde tatt disse medikamentene. Det ble fokusert mye på dødsfallet til den ungarske stjernespilleren Miklos Feher, på Benfica. Han hadde også slitt med skader, og tatt mye smertestillende - Voltaren. TV- bildene av ham der han går smilende rundt på banen og så plutselig tar seg til brystet og faller om var sterk kost.

Det er ikke ulovlig, det går ikke som doping, og klubblegene skriver dem villig ut.  Da er det skremmende at i en klubb som FC København står medisinene framme til fri avbenyttelse. 80 % av spillerne i dansk Superliga bruker slike medikamenter, og halvparten av dem føler seg presset til å gjøre det. Legen til FCK skriver ut over 1500 tabletter i året, mens han selv sier det er ca 100. Det er skremmende, og det viser at det er satt i system. Målet om å vinne titler overskygger alt, hensikten helliger midlet. Hvor er lege-etikken i dette?

Som prinsipp mener jeg at man ikke skal ta bort smerten ved slike skader. De er der jo nettopp for å varsle om at man skal holde igjen, så skaden kan leges. Bruker man smertestillende for å ta bort smerten vil man belaste skaden mer enn den tåler, og forverre den. Det er som å ta febernedsettende når man har influensa; man er like syk selv om man føler seg bedre.

Og så dette med dødsrisiko i tillegg. Jeg grøsser ved tanken på at noen tør å utsette utøvere for noe slikt.

Med datter på håndballbanen er det i hvertfall helt klart at jeg kommer til å være ytterst oppmerksom på hva som skjer når hun blir skadet. Det er ikke mye penger i håndballen, men det er mye skader, og det er opplagt fristende å bruke smertestillende for å få en god spiller på banen der også.

Vel begynt er halvt fullendt, er det noe som heter. Men idag stemmer ikke det.

Birkebeineren ble ikke det man hadde tenkt.

Lenge så det helt normalt ut. Dro til Rena igår formiddag og så på løypene, gikk en tur på fjellet og koste oss. Det var helt strålende, optimismen rådet. Bare noen av oss veteranene var nøkterne: Det er ofte så fint dagen før, og ofte mye dårligere renndagen.

Storspising av pasta samt smøring av ski på kvelden, og tidlig i seng. Ble tildels underholdt av Elverums glade natteranglere på natten, før vi sto opp kl 0500. Det er da jeg bruker å lure på hva i h….. jeg driver med, så også denne gangen.

Å si at frokosten gikk ned på høykant er å overdrive, men du par skiver ble det, og en nødvendig kaffekopp. Deretter avgårde i buss til startstedet.

Leverte bagasjen i transporten og smurte skia, og klar til start: Pang!!! …der var pulje 3 avgårde. Kom ut nesten i teten, men fulgte strategien min om å gå behersket første mila. Det er lett å brenne av for mye der, det har jeg erfart tidligere. Smertelig.

Første matstasjon, XL1-kruset smakte godt. Videre, i lett terreng med mye staking, dette begynner å ligne noe. For en glid!

Men nå begynner vi å nærme oss fjellet, og jeg merker vinden. Og så - rett før toppen av Dølfjellet - begynner det å komme løpere imot oss. Hva driver de med? Har de brutt løpet? Svaret kommer straks: De er stoppet av arrangøren, løpet er avlyst!

Jeg trodde ikke det var sant. Det har aldri skjedd før, på 70 år. Men sånn var det, det var bare å snu og ta løypa ned til start igjen og finne bussen vår.

Det var surt, men rapportene vi fikk fra løpere som hadde vært inne på neste fjell, Raufjellet, som er enda mer åpent enn Dølfjellet, fortalte at det var riktig å avlyse. Sterke løpere var blitt blåst i bakken, og de hadde måttet gå fiskebein på flatmark for å komme fram. Innerst inne er jeg glad jeg slapp akkurat det.

Likevel er det noe uforløst her vi sitter i bussen på vei hjem, med uforettet sak. Det blir nytt forsøk neste år, det er helt sikkert!

…så jeg kan klare dette på lørdag…

Leste for en gangs skyld et gullkorn i “Klar melding”-spalten i Romerikes Blad idag. Det var en leser som etter lang tids funderinger hadde kommet til at stemmekveget til det nye partiet på venstresiden, Rødt, trygt måtte kunne kategoriseres som Norsk Rødt Fe…

Ha - ha - ha!!!

Idag er det min tur til å kommentere “Livet i familien”-spalten til Jesper Juul i A-Magasinet, siste nummer fredag 9. mars.

Der vier han stort sett hele spalten til et leserinnlegg fra en frustrert mor, eller stresset supermamma, som hun undertegner med.

Hun beskriver en hverdag som jeg kjenner så altfor godt igjen, og en fortid som jeg også husker godt. Jeg vokste opp på 60- og 70-tallet, med foreldre som begge jobbet, med dagmamma, nøkkel rundt halsen og hele pakka. Men likevel en trygg og god oppvekst. Mamma og pappa fulgte opp oss barna en hel masse, bl.a er jeg dem evig takknemlig for all kjøring etter snø på Sørlandet den gangen.

Likevel var det aldri sånn at det var vi barna som satte dagsorden, som la alle premissene for hva familien skulle gjøre, eller hva mamma og pappa skulle gjøre. Som denne moren skriver, vi befant oss ofte ute i periferien. Og der hadde vi det godt!

Vi var aktive, hadde tiltakslyst og fantasi, og kunne la fantasien få utløp i lek og moro uten at noen hele tiden måtte fortelle oss hva vi skulle gjøre, eller måtte mase på oss om å komme oss ut og leke. Det gikk av seg selv.

Og nåde den som ikke hadde orden på rommet sitt.

Idag derimot, har det istedet blitt sånn at vi tar ansvaret fra dem. Vi ofrer oss, lar dem ta styringen, lar barna bli kongene i familien. Hey-hey - ikke nekt, du kjenner deg igjen, eller hva?

Okay, det er litt satt på spissen, men likevel. Barna er for mange blitt det nye statussymbolet. Har man barn, gjerne mange av dem, og de er vellykkede, er flinke på skolen, driver med et utall fritidsaktiviteter, er flinke der også, ja da er vi også vellykkede som foreldre og nyter stor respekt blant våre likesinnede.

Men til hvilken pris? Utbrenthet er en av de nye folkesykdommene - gad vite om ikke denne virksomheten har en større del av skylda enn vi liker å tenke på. Men hva er gevinsten? Takknemlige barn? Hehe - som Supermamma kommenterer - det er vi foreldre som skal være takknemlige, som får lov til å stille opp døgnet rundt!

Jeg tror ikke dette er sunt, verken for foreldre eller barn. Jeg tror vi trenger å finne tilbake til noe av det som våre egne foreldre drev med. La våre egne behov være med på å sette premissene i litt større grad enn i dag, lære ungene at de noen ganger må finne seg i å komme i andre rekke, lære dem  å verdsette ting, gi dem større ansvar for egne aktiviteter. De er i stand til å ta det, nemlig.

Også syns jeg ikke vi skal være redde for å være litt kjipe foreldre innimellom, slik Iskwew syntes å ville være etter å ha funnet “deilig asparges” under sofaputa.

Vi har godt av det, nemlig.