Goodwill

Da er det klart, da er det sommerferie! Jeg tar nå to ukers ferie, så en uke på jobb, og så en uke på ferie igjen.

Det har vært krevende uker i det siste, frist for levering av prosjekt før ferien er alltid krevende. Vel er det andre som har gjort slavearbeidet, men som prosjektleder har man alltid ansvaret.

Derfor var det en deilig følelse å motta cd’n med de viktige filene i ettermiddag, og kunne markere milepælen til to-kaffen.

I ferien blir det o-løp i Telemark, padling og bading på Sørlandet og i Fredrikstad, og siste uka i juli - Canal Street, jazz- og bluesfestival i Arendal: www.canalstreet.no

Der tenker jeg å få med meg i hvertfall Jim Stärk og Omar and the Howlers, Gary Moore og CC Cowboys. Litt variasjon må til. Gleder meg!

Bloggen kommer til å lide litt mens jeg er på ferie. Det er sannsynlig at jeg også kommer til å lide litt, siden jeg ikke kommer til å kunne delta så mye i debattene i yndlingsbloggene mine, på den annen side ser jeg ikke bort fra at jeg har godt av ferie herfra også.

Uansett så kommer jeg tilbake.

God sommer til alle!

Jan Omdahl i Dagbladet følger idag opp en sak han har kommentert tidligere, om at Telenor trekker seg fra NIX-samarbeidet, og at selskapet har planer om å tjene penger på å prioritere trafikk på nettet fra innholdsleverandører som har råd til å betale.

Saken diskuteres idag i et åpent debattmøte i Stortinget. Temaet er om Telenors strategi er en trussel mot din og min frie adgang til alt innhold på Internett, mot nettet som en fri samfunnsarena og markedsplass, og om i siste instans er en trussel mot ytrings- og informasjonsfriheten.

Telenor forsøker naturligvis å bagatellisere dette, mens andre mener at f.eks flere av dagens største navn på internett, som som Facebook, Google eller Wikipedia, ville hatt problemer med å nå fram som nystartede virksomheter uten kapital, hvis de hadde måtte ut med store beløp for å sikre seg full hastighet i nettet. Alle disse ble startet på “gutterommet”, og nettopp fordi alle har hatt samme tilgang har nettet blitt en unik arena for teknologisk, sosial og kulturell innovasjon.

Omdahl foreslår at prinsippet om nettnøytralitet bør lovfestes. I tillegg mener han at eierskapet til infrastrukturen bør fratas Telenor, og skilles ut i et helt eget selskap, gjerne med statlig deleierskap. Dette for at vi også i framtida skal være sikret et fritt og åpent Internett i Norge. Å la Telenor fortsatt kontrollere store deler av nettes infrastruktur i Norge, samtidig som selskapet er en helt dominerende leverandør av tjenester og innhold i det samme nettet vil være en stor brøler, og etter min mening å sette bukken til å passe havresekken.

Det var nettopp det man unngikk da NSB ble gjort om fra en statlig etat til flere ulike selskaper. Jernbanenettet ble beholdt på statlige hender gjennom Jernbaneverket, mens NSB’s ulike selskaper (og etterhvert også andre selskaper)  trafikkerer det samme nettet.

Jeg tror dette er riktige tanker. Jeg tror at grunnleggende samfunnsmessig infrastruktur må være på offentlige hender. Det gjelder definitivt vegnettet vårt, det gjelder jernbanenettet, van- og avløpsnettet, og jeg mener at det også børe gjelde både strømnettet - og internett.

Spennende å se hva som skjer!

…denne bloggen har hatt en veldig liten, men trofast og veldig hyggelig leserskare, med ganske beskjedne besøkstall fra dag til dag.

Helt til de siste par dagene, da besøket plutselig tok seg kraftig opp - uten at jeg hadde skrevet noe som helst.

Men det var kommet noen kommentarer i “Sjokkert?”-posten min, som handler om en prest, om homofili, og hans jamføring av dette med pedofili. Gode kommentarer.

Skulle det ikke mer til? Betyr dette at det er noen der ute som bare ligger og søker på disse ordene? Og hvem kan det være? Er det kristenfundamentalistene, tro? Og hva søker de egentlig etter?

Undres…

…og nå brukte jeg de ordene igjen, og enda ett til…skal se det blir besøk idag også?

Idag er en merkedag, i dobbel forstand. 21. juni er fødselsdagen til datteren min, som er 15 år idag. Stor glede over en strålende jente!

21. juni er også dagen da sola snur. Det vil si at hun er født på årets lengste dag, eller korteste natt, for hun kom grytidlig om morgenen, den solskinnssøndagen i 1992.

Kanskje det er derfor hun er slik en solstråle?

Siden jeg har vært skiløper i snart en mannsalder er dagen da sola snur en merkedag på annet vis også. Det er den dagen det går mot vinter igjen, og den markerer gjerne starten på hardtreninga mot sesongstart. De riktig barkede skiløperne brukte å si at “nå går det rette veien igjen”.

Så desperat er ikke jeg! Det er fortsatt mye igjen av sommeren, det meste av den ligger fortsatt foran oss, og det syns jeg er bare HERLIG!

Hipp-hipp, hurra!!

Jeg trodde jeg hadde sett det meste fra ulike hold innen kirken, og trodde jeg ikke kunne få flere overraskelser, men den gang ei.

Aftenposten melder idag om at et par som skulle døpe barnet sitt på Toten fikk problemer da presten oppdaget at to mannlige faddere hadde samme adresse.

Paret sier de trodde det for lengst var godtatt at homofile kunne være faddere, og forteller at presten svarte med at de måtte tenke på de pedofile, at hvis de homofile skulle få slike rettigheter, ville de pedofile også kreve det.

Presten innrømmer overfor avisen at han ofte bruker pedofili i samme ordelag som homoseksualitet, og at han gjør det for å få folk til å tenke. Han sier han har truffet pedofile som opplever det meste av samfunnets fordømmelse, og hvordan må ikke de ha det? Uansett om man er homofil og praktiserende eller pedofil og praktiserende, mener han det er skadelig for ekteskapet som samfunnets celle og galt ifølge Guds ord.

Ja, jeg er sjokkert. Samfunnet vårt burde være kommet lenger enn dette, og jeg tror ærlig talt at vi er det også. Men enkelte i kirken, og med stor makt, holder seg altså til gamle, forstokkede holdninger.

Trist, rett og slett.

Heldigvis for dette paret fantes det andre muligheter, de ville døpe barnet, med akkurat de fadderne, og det fikk de gjort - i en annen kirke…

Artig historie om kua, stil fra barneskolen…

Kua er et husdyr, men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider: Den øverste siden - Den nederste siden - Den forreste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden.

På den fremste siden sitter hodet. Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn å er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer.

Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter halen…Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka å drukner.

På den øverste siden - Og den ene siden - Og den andre siden er det kun hår…Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur, men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben…De heter ku-ben, De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk, Og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans…Vi kan lukte den på lang avstand.

Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, Og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk og det er fordi den ikke er et pattedyr.

Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger, den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken.

Kuas fire ben blir sendt til snekker’n. Det kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

…kom ikke å si at ikke unger har fantasi!!

En uke og helg med særdeles lite bloggaktivitet fra min side, og jeg legger skylda på sommervarmen som vi omsider fikk. I bøtter og spann, så og si.

Og jeg har nytt den, sommermenneske som jeg er. Sørlendingen. Noe sportslige utskeielser selvsagt, Raumerrittet på lørdag, 84 km på sykkel i Romeriksåsen, noe av det tøffeste jeg har vært med på - møkkete, sliten og lykkelig etterpå.

På søndag nok en sykkeltur, men da i ruslefart…med minstemann i Østmarka for å bade. Deilig, og ikke minst artig å se hvordan han frydet seg over å være sterkere enn pappa’n i motbakkene - i hverttfall trodde han det (jeg lot ham gladelig leve lykkelig i troen) og formelig vispet opp bakkene i første gir.

Varmen skal visst gi seg for denne gang, men jeg tipper den kommer tilbake igjen :-))

…av en eller annen grunn virker det som om det er noe med kombinasjonen forkjølelse, løping og bankett i skjærgården som ikke er helt bra for stemmebåndene.

Så idag bare hvisker jeg…

*host*

Bare en snartur inne fra Sørlandet, på tur i jobbsosial sammenheng. Igår og idag - fysiske utfordringer, av en karakter jeg like, og i kveld - båttur i Kristiansands skjærgård, reker og vin, og bryggedans.

Hit skal vi! Herlig!