Idag har jeg et særdeles underlig ganglag.
Jepp. Jeg har gjort det igjen, utfordret skjebnen. 23 km løping i stort sett utforbakke. LøpeBirken.
Jeg vet jo at utforbakke er krevende, men jeg trodde jeg mestret det. Tålte det. Og det gjorde jeg forsåvidt også, mens det sto på, men etterpå…ooooooooouuuuuuhhhh!!!!!
Tror aldri jeg har sett så mange topptrente folk med så mange rare ganglag som i Håkons hall etterpå, det var godt å se. Ikke bare meg.
Jeg sa til meg selv: Aldri mer. Men det har jeg sagt før også.
Og glemt det …
Er det nå jeg skal nevne at det sikkert er enda verre i morgen?
By: Iskwew on september 16, 2007
at 21:04
Hehe – takk skal du ha, Iskwew!
Det er i hvertfall ikke bedre – men i løpet av uka, kanskje? *urk*
*når skal man lære?*
By: Goodwill on september 17, 2007
at 8:32
Andre dags stølhet er alltid verst *hehehe*
Kanskje det er samme slags stølhet som jeg hadde etter å ha gått Samaria-kløften på Kreta. Nedover fra over 1000 moh til havets overflate i relativt rask fart. Jeg gikk baklengs ned trapper de neste to-tre dagene…
By: Skorpionkvinnen on september 17, 2007
at 18:46
Akkurat Skorpionkvinnen, der har du det.
Kanskje jeg skal legge treningsleiren til Kreta og Samariaravinen før neste Bb-løp?
)
By: Goodwill on september 18, 2007
at 14:17
*knis*
Løpet, ja.
Lokalt er det kun snakk om rittet og rennet, men det er bra det er noen som tenker på løpet også.
By: Sauegjeteren on september 19, 2007
at 18:05
Med lang erfaring fra rennet og én gang i ritt og løp vil jeg hevde med tyngde at løpet er det mest ekstreme – pga alle utforbakkene.
*fortsatt støl*
By: Goodwill on september 20, 2007
at 8:39
Jeg kjenner igjen “aldri mer”. Gikk rennet for tre år siden. Stod på Midtfjell og lot snørr og tårer sprute. Aldri mer, sa jeg. Jeg sa det ganske høyt også, for å være sikker på at jeg hørte det. Nå har jeg glemt hvor fælt det var. Jeg husker bare ordene.
By: Mona on oktober 1, 2007
at 0:00
Jeg har noen “aldri mer” i rennet også, men da bare fra første mila. Den er verst, syns jeg. Etterpå har det stort sett gått bra, og da glemmer man det.
Og så står man der igjen neste år, like optimistisk. Og får smellen etter fire – fem km…
By: Goodwill on oktober 1, 2007
at 8:35