Jeg syns egentlig det burde være unødvendig å bruke begrepet feministblogg. Det handler jo om menneskeverd uavhengig av kjønn, eller hva?Kvinner og menn er like mye verdt, uansett hvilke tema man diskuterer. Men så er det altså noen som på en eller annen måte og av en eller annen grunn føler seg truet, og som dermed setter igang med hersketeknikker av alle slag.

Og da sukker jeg…

Feministblogging er visst ikke så populært heller nei. Jeg er jo en enkel sjel, så jeg ante ikke at den slags fortsatt var så eksplosivt som det ser ut til å være. Men feminist, det er jeg nå uansett jeg da.

Mona, du kommer sikkert på det når du får sovet på det!

Marina, én ting er i hvertfall helt sikkert. Ingen skal komme og dra meg i museflettene!

Det jeg synes er tristest er at noen ser ut til å like å rotte seg sammen mot andre, eller henger seg på bølger av hvem det er ok å rakke ned på nå. Det er mye folk med meninger i bloggerbyen, så vi kan ikke forvente at alle skal være enige, en krangel nå og da er nok normalt. Men har man noe å si så kan man si det og stå for det, ikke vente til noen andre har starta og man vet at man har noen til å backe seg opp. Det blir bare feigt og som du sier – barnehageaktig.

Jeg synes det er uheldig når en diskusjon eller krangel ender med at folk tar sider, og at man til slutt ikke kan mene noe uten å frykte at det blir sett på som for eller mot ene siden.

Jeg leser gjerne både feelgood og en saklig diskusjon, men den ekle stemningen som har hersket i bloggerbyen siste tiden skulle jeg gjerne vært foruten!