De siste dagers store snakkis i media er naturligvis den om det nye barneombudet. Hvorfor det forrige måtte gå, hvordan det nye ble ansatt, hvem som kjenner hvem, habilitet, inhabilitet osv.
At det forrige barneombudet, Reidar Hjermann, måtte gå, og hvorfor, virker nesten å være glemt allerede. At han måtte gå fordi han var en ubehagelig vaktbikkje overfor sittende regjering, og det uheldige i at det er nettopp regjeringen som ansetter barneombud.
Den saken skal tas opp, og jeg regner med at man heretter legger barneombudet, likestillingsombudet og de andre ombudene under Stortinget, slik det er med flere andre ombud. Det er bra.
Men så er det det nye barneombudet, da. Og statsråden. Som kjenner hverandre. Som har vært på besøk hos hverandre, som deltar i felles faglig nettverk. Media fråtser, plukker fram hendelser fra nær og fjern fortid. “Du sa at dere ikke hadde møttes under ansettelsen, men dere var jo sammen der, og der!”
Kraby søkte på nytt etter middag med Osmundsen. Men det var ikke middag med Osmundsen, det var middag med juristnettverket. Osmundsen var der, men de snakket ikke sammen, sies det.
Lars Sponheim mener Osmundsen lyver. Og Siv Jensen er på statsrådjakt, det lyser lang vei. Frp har vært ute etter Osmundsen fra dag 1.
Jeg vet ikke, jeg. Jeg syns nok Manuela Ramin-Osmundsen har trådt uheldig. Når hun først skulle ansette nytt barneombud, og en fra hennes nettverk var kandidat, enten det var nær eller perifer venn, så burde hun fått en vurdering av egen habilitet. Da hadde hun sluppet å bli drevet fra skanse til skanse. Men hun gjorde ikke det. Hun er ikke noen politisk broiler som kjenner det politiske spillet fra innsiden over lang tid, hun er et vanlig menneske som er kommet inn i politikken fra det virkelige liv.
Dét syns jeg er noe vi trenger! Vi har alt for mange politikere på høyt nivå som aldri har gjort noe annet enn politikk, og vi trenger å få inn mennesker der med erfaring fra den andre siden. Men hver gang man har fått inn noen slike så blir de innhentet av ett eller annet “skjelett fra fortiden”, eller de gjør en uerfaren bommert, og da er ulvene der med en gang. Og det er så forutsigbart! Alt de sier, Siv, Lars og Per Kristian, jeg kunne sagt det på forhånd eksakt hvordan de ville opptre. De har bare ventet på en anledning til å fyre løs med skytset sitt.
Og det handler selvsagt ikke om barneombudet, Ramin-Osmundsen eller Hjort Kraby. Det handler om noe mye større en det.
Det er stortingsvalg neste høst, og dette handler selvsagt aller mest om å ramme regjeringen og Arbeiderpartiet. Stikke kniven inn, og vri om.
Det virker også. Jeg tror Ramin-Osmundsen må gå.
