Noen ganger opplever man at mennesker gjør noe som kan fungere som eksempel til etterfølgelse. Dette er en av de gangene. Fire norske idrettsutøvere med OL som det store målet for treningen stiller opp i Amnestys kampanje for løslatelse av fire fengslede kinesiske aktivister.
Det er slikt som gjør meg litt glad og litt stolt, man ser at det i all idrettens egoisme og prestasjonsjag også finnes sosialt og politisk engasjement.
Disse fire tør der IOC og Gerhard Heiberg tier. Bra!
