Goodwill

Årets første skikkelige sommerdag burde man definitivt tilbringe på et svaberg maks en meter fra sjøen, medbrakt god mat, godt drikke, ditto lesestoff, og solkrem med høy faktor.

Men ikke jeg. Jeg gjorde noe helt annet.

Jeg hadde med meg en bande med ungdommer fra o-klubben på trening i Østmarka. Først en økt på sykkel, med avstikkere innom noen fine vann og demninger. Sykling og løping er fint å kombinere.

Økta tok drøyt to timer, så da passet det fint å avslutte på enda en demning, Mønevann ved Losby, hvor vi hadde en god pause. Spiste lunsj, og badet. Det var deilig, altså! Sikkert 18 grader, helt perfekt for varme kropper.

Etter et par timer var det klart for ny økt, en krevende o-løype i nærheten. Den tok på i varmen, men alle gjennomførte i fin stil.

Deretter syklet vi tilbake til utgangspunktet, og til alt hell (eller som følge av god planlegging ;-) ) var det rett ved den lokale pizzeriaen. Gjett om det smakte med pizza og kald cola etter en hel dag med trening i sol og varme?

Gjengen var i hvertfall fornøyd, og da var coachen det også.

Fin dag! :-)

Denne dagen fikk en dårlig start. Jeg valgte nemlig å kjøre bil idag, etter å ha syklet de 15 kilometrene til og fra jobben hver dag denne uka. Fredag, ikke sant - lade opp til helga.

Dust. For hva skjer? Joda - ut på motorveien, kjøre sakte forbi et anleggsområde, fikle litt med mobilen. Lese en sms.

Men ooooooops!! - så nærme den hvite kassebilen var, da!!! Ai-ai-ai!!! Hogger i bremsene, men skjønner umiddelbart at det er for liten avstand - PANG!!!

Bråstopp. Merker at jeg er ok. Ut til siden ut av bilen, er det noe skade? Ser ikke slik ut…ikke på kassebilen, og ikke på min - men vent, hva er det som sildrer ut der? Kjølevæske?

Jovisst var det kjølevæske. Det betyr at radiatoren røk, og det igjen betyr at bilen ikke er kjørbar. Ok, skrive skademelding, innrømme all skyld, ringe forsikringa og få tak i bergingsbil.

Det går bra. Jeg virker fortsatt å være ok selv, og siden jeg har kasko har jeg fått leiebil. Må ut med litt egenandel, men det overlever jeg.

Det verste er nok den irriterende følelsen. Følelsen og vissheten om at jeg har vært en dust. Tanken på hva de tenkte, alle de som kjørte forbi. Harselerte de hånlig, eller var de medfølende. Jeg vet ikke, vil ikke vite. Men jeg skal ikke fikle med mobilen mens jeg kjører bil igjen.

Godt det straks er helg, og at solen skinner!

Neida, jeg skal ikke skrive om Monty Python og deres legendariske film fra tidlig 80-tall. Selv om den nok er innom noe av det samme.

Det er norsk. Det er Tor Åge Bringsværd. Jeg snublet over et av hans sitater i lokalavisa på Romerike idag, og ettersom Bringsverd er en mann med ordet i sin makt og som kan vekke oss, så vekket han meg idag.

Dette er hva han sier: “Verden er full av mennesker som leter etter ting de kan ta ille opp.”

Jeg lette opp hvor sitatet kommer fra, og det fra boken hans “Samtaler med svart hund” fra 2003.

Det er virkelig sant. I hvertfall i vår, velstående del av verden. Hvor man enn snur seg møter man mennesker som uttrykker sin misnøye med ett eller annet, som er rystet og som tar ting ille opp. “Skandaløst” er ett av de mest brukte uttrykkene.

Hadde det enda vært dem som har grunn til å klage som gjorde det! De svake i samfunnet, de som står ved enden av bordet og ser på de rikes fråtsing. Men nei, det er de som har mest som klager mest. Derforsyns jeg Bringsværd treffer skremmende godt.

Jeg syns det er forstemmende. Vi bør ha en annen innstilling til tilværelsen. Vi bør snu på flisa og møte verden med en positiv holdning. Si “ja, og…” istedetfor “Ja, men…”. Gi hverandre positiv energi istedetfor å bruke egen energi på å bryte andre ned.

Jeg tror jeg skal lese boka til Bringsværd.

Hockeyfeber, denne gang.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg lar meg begeistre. Når norske utøvere sprenger grenser og overgår både seg selv og hva andre norske har gjort tidligere banker det litt ekstra i hjertet. For eksempel når RBK slår til i Mesterligaen, når Pål Trulsen med hes stemme vinner OL-gull i curling og når Aksel Lund Svindal vinner gull i  utfor. Langrennsløpere som vinner er vi vant med, det er det unorske som får det til å ta av i stua.

Denne gangen er det hockeygutta som gjør det. Det begynte med at de fightet finske superstjerner ut av stilen og knep et poeng, før de tapte i forlengningen. Det fortsatte med at de kom tilbake fra underlege mot Tyskland, og vant med scoring helt på tampen.

Igår, i mellomspillet, med alt å vinne etter å være kvitt nedrykkstrusselen, rystet de Canada. Landet hvor hockey er større enn langrenn i Norge, fotball i England og kricket i Pakistan til sammen. Makan til innsats og kjemping har jeg aldri sett maken til i lagidrett. Det var på linje med Bjørn Dæhlie på femmila i Nagano i 1998. Råsterkt! Selv om canadierne rappet til like før slutt.

Jeg tipper de slår Latvia på søndag og går til kvartfinalen. Men om de ikke skulle gjøre det betyr det ingenting. De har vunnet likevel. De har vunnet min respekt og beundring.

Tenk om fotballandslaget hadde fightet på samme måte! Da hadde vi kanskje sluppet å være flaue over dem? Men det skjer neppe. De tjener for godt, og er ikke sultne nok.

Solen steker og hjernen svetter, derfor kommer det idag bare denne lille fornøyelige telefonsamtalen mellom en far og hans lille datter!

Hallo?

Hallo vennen. Det er pappa.
Er mamma i nærheten av telefonen?

Nei, hun er oppe på soverommet sammen med onkel Paul.

Etter en kort pause sier pappa:
Men, vennen min, du har jo ingen onkel Paul.

Joho, det har jeg, og han er oppe på soverommet sammen med mamma akkurat nå!

Kort pause.

Jaha, okei da. Dette er hva jeg vil du skal gjøre:
Legg fra deg telefonen, løp ovenpå, bank på soveromsdøra og rop til mamma at pappa akkurat kjørte inn i oppkjørselen.

Ok, pappa, bare et lite øyeblikk.

Noen få minutter senere kommer den lille piken tilbake i telefonen. Jeg gjorde det pappa.

Og, hva hendte da vennen? spurte pappa.

Jo, mamma ble kjemperedd. Hun hoppet ut av senga uten klær på og løp rundt og skrek. Så snublet hun i gulvteppet, slo hodet i kommoden og nå rører hun ikke på seg i det hele tatt!

Å herre min Gud! Hva med onkel Paul?

Han hoppet ut av senga uten noen klær han også. Han hoppet ut av bakvinduet og ut i svømmebassenget. Men jeg tror ikke han visste at du hadde tømt ut alt vannet i forrige uke. Nå ligger han på bunnen og han rører ikke på seg heller!

Laaang pause.

Pappa:
Svømmebasseng? Er dette tlf nr 48 65 ** **?

Leste en notis i Nettavisen og føler for å kommentere den under denne tittelen. Det kommer sikkert flere slike!

Denne gangen har Nettavisen kommet til at det skal bli en knallbra sommer i år!

Det er jo bra. Det fortjener vi etter fjorårets skandalesommer. Virkelig.

Men blir det så? Det sies at temperaturen skal bli en halv grad over normalen i Norge. Gjennomsnittlig. Unntatt i Midt-Norge. Dit skal ikke jeg. Tyskerne har visst trukket vinnerloddet, med en hel grad over normalen.

Men hva så? Knallsommer? Vi kan jo alltids håpe, selv om jeg mistenker at dette er innenfor det som kalles mindre avvik.

Men Nettavisen fikk sikkert mange klikk på saken!

1. mai idag, og dessuten Kristi Himmelfartsdag. Ikke dager jeg bruker å legge så mye i rent innholdsmessig, men likefullt tradisjoner: Gromløpet, et tradisjonsrikt o-løp i Oslo.

Ikke det dummeste man kan bruke en litt grå fridag på. Denne gangen i “villmarka” på Bygdøy. Fint terreng med mange stier. Kort reise til og fra, tidlig hjemme igjen og fortsatt mye igjen av dagen. Det er bra!

I morgen skal det regne, så da drar jeg på jobb og lader opp til en helg badet i solskinn!