Hockeyfeber, denne gang.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg lar meg begeistre. Når norske utøvere sprenger grenser og overgår både seg selv og hva andre norske har gjort tidligere banker det litt ekstra i hjertet. For eksempel når RBK slår til i Mesterligaen, når Pål Trulsen med hes stemme vinner OL-gull i curling og når Aksel Lund Svindal vinner gull i  utfor. Langrennsløpere som vinner er vi vant med, det er det unorske som får det til å ta av i stua.

Denne gangen er det hockeygutta som gjør det. Det begynte med at de fightet finske superstjerner ut av stilen og knep et poeng, før de tapte i forlengningen. Det fortsatte med at de kom tilbake fra underlege mot Tyskland, og vant med scoring helt på tampen.

Igår, i mellomspillet, med alt å vinne etter å være kvitt nedrykkstrusselen, rystet de Canada. Landet hvor hockey er større enn langrenn i Norge, fotball i England og kricket i Pakistan til sammen. Makan til innsats og kjemping har jeg aldri sett maken til i lagidrett. Det var på linje med Bjørn Dæhlie på femmila i Nagano i 1998. Råsterkt! Selv om canadierne rappet til like før slutt.

Jeg tipper de slår Latvia på søndag og går til kvartfinalen. Men om de ikke skulle gjøre det betyr det ingenting. De har vunnet likevel. De har vunnet min respekt og beundring.

Tenk om fotballandslaget hadde fightet på samme måte! Da hadde vi kanskje sluppet å være flaue over dem? Men det skjer neppe. De tjener for godt, og er ikke sultne nok.

Solen steker og hjernen svetter, derfor kommer det idag bare denne lille fornøyelige telefonsamtalen mellom en far og hans lille datter!

Hallo?

Hallo vennen. Det er pappa.
Er mamma i nærheten av telefonen?

Nei, hun er oppe på soverommet sammen med onkel Paul.

Etter en kort pause sier pappa:
Men, vennen min, du har jo ingen onkel Paul.

Joho, det har jeg, og han er oppe på soverommet sammen med mamma akkurat nå!

Kort pause.

Jaha, okei da. Dette er hva jeg vil du skal gjøre:
Legg fra deg telefonen, løp ovenpå, bank på soveromsdøra og rop til mamma at pappa akkurat kjørte inn i oppkjørselen.

Ok, pappa, bare et lite øyeblikk.

Noen få minutter senere kommer den lille piken tilbake i telefonen. Jeg gjorde det pappa.

Og, hva hendte da vennen? spurte pappa.

Jo, mamma ble kjemperedd. Hun hoppet ut av senga uten klær på og løp rundt og skrek. Så snublet hun i gulvteppet, slo hodet i kommoden og nå rører hun ikke på seg i det hele tatt!

Å herre min Gud! Hva med onkel Paul?

Han hoppet ut av senga uten noen klær han også. Han hoppet ut av bakvinduet og ut i svømmebassenget. Men jeg tror ikke han visste at du hadde tømt ut alt vannet i forrige uke. Nå ligger han på bunnen og han rører ikke på seg heller!

Laaang pause.

Pappa:
Svømmebasseng? Er dette tlf nr 48 65 ** **?

Leste en notis i Nettavisen og føler for å kommentere den under denne tittelen. Det kommer sikkert flere slike!

Denne gangen har Nettavisen kommet til at det skal bli en knallbra sommer i år!

Det er jo bra. Det fortjener vi etter fjorårets skandalesommer. Virkelig.

Men blir det så? Det sies at temperaturen skal bli en halv grad over normalen i Norge. Gjennomsnittlig. Unntatt i Midt-Norge. Dit skal ikke jeg. Tyskerne har visst trukket vinnerloddet, med en hel grad over normalen.

Men hva så? Knallsommer? Vi kan jo alltids håpe, selv om jeg mistenker at dette er innenfor det som kalles mindre avvik.

Men Nettavisen fikk sikkert mange klikk på saken!

1. mai idag, og dessuten Kristi Himmelfartsdag. Ikke dager jeg bruker å legge så mye i rent innholdsmessig, men likefullt tradisjoner: Gromløpet, et tradisjonsrikt o-løp i Oslo.

Ikke det dummeste man kan bruke en litt grå fridag på. Denne gangen i “villmarka” på Bygdøy. Fint terreng med mange stier. Kort reise til og fra, tidlig hjemme igjen og fortsatt mye igjen av dagen. Det er bra!

I morgen skal det regne, så da drar jeg på jobb og lader opp til en helg badet i solskinn!

www.10mila.se

Wish me luck!

USA’ sittende president George Bush jr er vel kjent som en trigger happy cowboy fra Texas. Invasjonen i Irak, på kjent sviktende grunnlag er bare ett eksempel. Det har ikke brakt mere fred inn i verden, og det har ikke gitt USA flere venner.

Nå driver de og forbereder seg på tiden etter Bush jr der borte, og demokratene er veldig opptatte av å framheve at de er noe helt annet enn Bush jr. Særlig Barack Obama, men også Hillary Clinton har vært opptatt av å markere at de står for noe helt annet enn Bush jr. “Forandring” har vært Obamas mantra, og Hillary har tatt etter.

Men så smeller det. I et intervju med TV-stasjonen ABC sier Hillary at hun som president kan utslette Iran om nødvendig, dersom de angriper Israel.

– Jeg vil at iranerne skal vite at hvis jeg er president, vil vi kunne angripe Iran, sa senator Clinton i et intervju med TV-stasjonen ABC.

– I løpet av de neste ti årene, og hvis de er dumme nok til å vurdere et angrep på Israel, vil vi være i stand til å utslette dem fullstendig, fortsatte Hillary Clinton.

Noen som sa “forandring”?

Noen ganger opplever man at mennesker gjør noe som kan fungere som eksempel til etterfølgelse. Dette er en av de gangene. Fire norske idrettsutøvere med OL som det store målet for treningen stiller opp i Amnestys kampanje for løslatelse av fire fengslede kinesiske aktivister.

Det er slikt som gjør meg litt glad og litt stolt, man ser at det i all idrettens egoisme og prestasjonsjag også finnes sosialt og politisk engasjement.

Disse fire tør der IOC og Gerhard Heiberg tier. Bra!

- eller er dette egentlig Italienerfrøkenen, Iskwew?

:-D

Jeg hørte på radioen i morges et innslag med omtale av plastposen som det miljøproblemet den vitterlig er.

Det var Kristelig Folkeparti som vil ha totalforbud mot plastposer, og det syns jeg er en god ide. Det fins mer enn gode nok alternativer. I følge reportasjen går 8% av verdens råolje til plastposer! Det betyr at det også må være et godt klimatiltak å forby dem.

Dette var mens jeg drev og sendte guttungen videre til skolen, så jeg var bare sånn måtelig oppmerksom, men så oppfattet jeg at selveste miljøbyråden hadde uttalt seg om saken!

Byråd for miljø og samferdsel Peter N. Myhre er jo miljøforkjemper på sin hals, derfor må jeg innrømme at jeg skvatt da jeg hørte hva han hadde å si. MiljøPeter mente at plastposer er “det mest nyttige vi kan bruke oljen til. Det er litt som et kinderegg, vi bruker den jo tre ganger.”

“- Først bruker vi den til å bære varene, deretter bruker vi den til å emballere avfallet vårt med og til slutt går dette til forbrenning og går til boligoppvarming for tusenvis av boliger i Oslo. Jeg tror plastposer er en nyttig og god ting som vi bør fortsette å bruke”, sier Myhre.

Nåvel. Det er riktig at de fleste plastposer brukes flere ganger, men de aller fleste av dem havner til slutt på søppelfyllinga hvor de blir liggende og IKKE gå i oppløsning slik som annet avfall, men blir værende der. Det tar 100 år å bryte ned en plastpose i naturen, og i Norge kaster vi ca 1 milliard plastposer i året.

Miljøvernminister Erik Solheim vil gjøre noe med det - miljøbyråd Myhre syns det er helt unødvendig.

Heia Solheim, sier nå jeg.

Sukkerspinnengelen minnet meg på det, og jeg tok det med en gang, at toppbildet mitt med hvite kalde skispor fra Hedmarksvidda kanskje var det som holdt igjen våre her?

Så nå har jeg skiftet litt, og lagt inn litt idyll fra en deilig sommerkveld for et par år siden. Måtte det bli mange slike denne sommeren!