Publisert av: Skippern | mars 1, 2007

Mammadalter?

Leste i Dagsavisen idag om unge menn, eller gutter, som i større grad enn jenter blir boende hjemme hos foreldrene istedet for å flytte til egen bolig, i følge en undersøkelse som Nordea har utført.

Tre av ti unge kvinner eier egen bolig, mens langt flere unge menn blir boende hjemme hos foreldrene etter at de egentlig burde etablert seg for seg selv.

Lønn synes ikke å ha noen betydning for denne forskjellen. Og ikke bare bor de unge mennene lenge hjemme på gutterommet, mange betaler heller ikke for det, selv om de har egne inntekter.

I følge undersøkelsen bruker sønner og døtre som bor hjemme nær dobbelt så mye penger på kino, restaurant, kafé, uteliv, klær og sminke som de som bor for seg selv. Dessuten farter de mer rundt, og svir av 12 prosent av månedsinntekten på transport. De som eier eget bosted bruker til sammenligning 6,4 prosent av månedsinntekten på dette.

Dette får meg til å tenke, siden jeg har to barn som snart kommer i den alderen da de skal rive seg løs og flytte ut, og jeg tenker på mine egne opplevelser av det samme.

Jeg bodde hjemme i ett år etter videregående, et år som ble brukt til å skaffe yrkeserfaring før videre utdanning. Hadde en grei månedslønn, og betalte 1000 kr måneden for å bo hjemme, mat inkludert. Men da dekket jeg alt annet av egen lomme, klær, reiser, bilhold osv. Så dro jeg i militæret, og deretter til Trondheim for å studere, og jeg merket etter kort tid at det ikke lenger ville være greit å flytte hjem på gutterommet igjen. Både var jeg blitt selvstendiggjort og jeg hadde lært å ta ansvar for egen økonomi.

Dette skal mine barn også få lov til. Velger de å bo hjemme en tid utover «normalen» skal de få lov til det, men da skal de betale en form for husleie. De skal også vise en fornuftig og framtidsrettet bruk av penger, med tanke på å etablere seg på egenhånd. Jeg tror det er sunt at det stilles krav, og jeg er helt klar på at vi voksne kan stille krav så lenge de velger å bo i vårt hus.

Jeg vil i hvertfall ikke at de skal bli verken mamma- eller pappadalter. De skal bli selvstendige voksne.

Om de blir Nordeakunder, se det er en annen sak :-))


Responses

  1. Deler absolutt holdningen din her, Goodwill! Å la de unge bo hjemme i årevis uten at de er med å bidrar økonomisk er å gjøre dem en bjørnetjeneste i forhold til voksenlivet.
    Min eldste på 21 bor fortsatt i byen her, men på studenthybel. Det er både han selv og jeg godt fornøyd med. I stedet for ergrelser i hverdagen, har vi det riktig så hyggelig når vi treffes. Men fornuftig pengebruk har jeg desverre ikke klart å «banke» inn i ham…
    18-åringen bor hjemme, er lærling med egen inntekt som han nå bruker til å ta førerkort. Så snart det er i boks, må han betale en sum hjemme pr.måned. Men etter som jeg forstår, er visst dette relativt uvanlig.

  2. Jeg vet ikke hva som er vanlig jeg, men jeg tror det det er viktig at de tidlig lærer seg verdien av penger og verdien av arbeid. Helst før de venner seg til å ha overflod av penger, slik de gjerne får hvis de bor gratis hjemme mens de har full arbeidsinntekt. Det blir ikke akkurat enklere å stramme inn senere.

    Selv syns jeg forøvrig at det å være selvstendig på alle andre områder, styre livet sitt selv, var mye viktigere enn økonomien. Det er ikke videre all right for en voksen men hjemmeboende mann å oppleve at foreldrene synser og mener om alt man gjør!

  3. Jeg flyttet hjemmeifra som 15-åring. Min søster som 19-åring. Til tider tror jeg hun har bedre økonomisk sans enn det jeg har.

  4. 15 var jo veldig tidlig da… Det er først og fremst når de er ferdige med utdanning og begynner i fast arbeid jeg mener at de bør ha etablert seg med egen bolig. Men også det å flytte hjemmefra for å studere er sunt, tror jeg.

  5. Om Tigerungen ønsker å ta en 10-års doktorgrad før han er ferdig utdannet og begynner i fast arbeide, så tror jeg ikke han kommer til å bo hjemme til den tid altså. Mulig han tror det, men det tror jeg i så fall vi skal bli to om.

  6. Ja, det vil du oppdage, Iskwew, det er ikke alltid unge menn og mødre er helt enige om detaljene i dagliglivet…så litt avstand hjelper på forholdet dem i mellom også…

  7. Hehe – jeg tror nok han også vil ha sitt eget lenge før den tid. Han vil garantert ikke ha noen moderlig overvåking av hvem han har med hjem etter en tur på studentkroa😉

    Derimot hender det jo at godt voksne menn flytter hjem til mor når kjæresten flytter ut. Det er mer enn jeg begriper!

  8. Nei, det vil han nok ikke. Og Gudene skal vite at det vil ikke jeg heller!

    Og har han først flyttet ut, så får han ikke flytte hjem igjen. Tror jeg i hvert fall.

    Skropionkvinnen, fungerer ikke den der med «Så lenge du bor i mitt hus, er det mine regler som gjelder»?

  9. Om ikke gudene så i hvertfall ungene skal vite at så lenge de bor i mitt hus er det i hvertfall mine regler som gjelder. Hvis de vil bestemme selv får de skaffe seg sitt eget!

  10. Deler flere av dine erfaringer Goodwill! Bodde hjemme til jeg dro på rekruttskolen, og 15 mnd tjeneste. Etter militæret var ikke tanken på å flytte hjem til mor igjen mye fristende nei. Såå godt å finne seg eget krypinn, og være egen herre.
    Måtte også betale «husleie» hjemme en periode, men om det hjalp noe særlig på min økonomiske sans, så ville den vært direkte begredelig om ikke hadde måtte betale hjemme. 🙂
    Det er klart det er dyrere å bo for seg sjøl, men at folk over 20 orker å fortsette å bo med sine foreldre, det fatter jeg ikke, selvom det er penger å spare.
    Godt å få litt avstand da, syntes jeg.

  11. Jo, her hos meg er det mine regler i all hovedsak som gjelder! Det vet ungene godt! Men store barn på over 20 gjør mye av seg på mange måter selv om de følger husreglene… Hvis eldstegutten min skulle bodd her hadde det blitt mye gjensidig småergrelse over saker som rydding, musikkvolum, matvaner, mors bekymring osv.
    Nå derimot, har vi det kjempehyggelig når vi er sammen, og det er vi ganske ofte heldigvis🙂

  12. Goodwill, her er vi heeeelt på linje,

    Jeg synes det høres veldig rimelig ut at forholdet blir mye bedre av å slippe alle de små ergrelsene, Skorpionkvinnen. Veeeldig rimelig :o)

  13. Eg kom meg ut då eg var 18. Bror min blei hengande til han var 23, med litt militær og utflytting og heimflytting innimellom.

    Eg trur det avgjerande for meg var fridom til å ta med meg gutar heim og ha sex med dei, samt røyke inne og drikke mykje alkohol i helgene, med vorspiel tidlegare på dag og slikt.
    Bror min tok med seg damer heim på guterommet og lot dei ete frukost med foreldra våre dagen etter. Han hadde ein kompis med hybel og der sat dei og drakk og røykte.
    Denne kompisen hadde forresten hybel i kjellaren til foreldra sine.

    Så for meg og dei eg kjende var det ganske greitt. Gutar får lov til å vere utsvevande i foreldreheimen og kan dermed bli verande lenger, mens jentene blir passa meir på eller får kommentarar dei ikkje vil høyre, og flyttar heller for seg sjølve.

  14. Er «Så lenge du bor i mitt hus…»-reglene ulike for jenter og gutter? Hvem er det som finner på reglene; far eller mor? Er det noe i det at mor duller mye mer med sønnene sine enn døtrene? Er det mor som firer på alle regler for guttebassen sånn at han kan bo hjemme lengst mulig? Er det mulig at likestillingen ikke har kommet over dørterskelen i de tusen hjem ennå?

  15. Avil, jeg tror du har rett, dessverre. Jeg tror det generelt er større forventninger til jenter om å oppføre seg «skikkelig» enn det er til gutter, og det syns jeg er feil. Hos oss vil det i hvertfall ikke gjøres forskjell på dem. Forøvrig syns jeg begrunnelsen din for å flytte for deg selv var glimrende😀

    Sukkerspinnengelen, jeg aner ikke hvordan det er generelt, men det kan godt hende du har rett. I vårt hus er det ikke slik. Vi stiller de samme kravene til begge to, og begge foreldrene er like strenge.

    For strenge, syns enkelte andre foreldre, men ikke barna våre. De syns det er helt ok.

    Det syns jeg er fint!

  16. Foreldre sin jobb er jo nettopp å forberede barna/ de unge voksne for selvstendige liv, så da kan man ikke la dem bo og leve uten å bidra. Etter 18 bør man bidra både økonomisk og til arbeidsdelingen i hjemmet, og her synder nok spesielt noen mor-sønn-relasjoner fælt. En mann som allerede hos mor har lært å vaske klærne og stryke skjortene sine selv vil få det mye enklere i samlivet med en kvinne som engang blir hans kjæreste… Mange mødre tar dessverre ikke den forberedende delen alvorlig nok og skaffer deres sønners fremtidige kjærester mange unødvendige krangler…

  17. Tiqui: Problemet er jo at mødrene ikke lærere deres døtre å kjenne sin plass! Selvfølgelig skal en god kone både levere herretruser med pressfolder og kaffe på senga – hver dag!

    Ellers: Jeg dro hjemmefra da jeg var 16, og flyttet utenlands da han var 19. Sånn var det nødt til å være, ettersom jeg bodde litt flere mil fra skolen enn at det var praktisk å ta buss hver dag.

    Kanskje verdt å tenke litt på norsk geografi for å ta en liten realitysjekk fra tid til annen når man snakker politikk. De offentlige tjenestene man vil kunne tilby i Bærum vil nødvendigvis være forskjellige fra hva man kan tilby i utkantene.

    Det får sånne effekter som at noen blir mammadalter, mens andre sendes ut alt for tidlig.

  18. Tiqui: At unge voksne skal bidra økonomisk hjemme etter f.eks fylte 18 er vel situasjonsavhengig. Er de skoleelever uten inntekt syns jeg det er tøft å kreve betaling, men hvis de jobber og tjener gode penger syns jeg det er ok at de må betale for seg. De trenger å kjenne på at det koster å leve, ellers blir de luksusdyr som bare tenker på å nyte uten å yte.

    Ellers tror jeg at de ungdommer som har lært å ta ansvar for de trivielle tingene i en bolig, så som klesvask, oppvask, husvask osv har en stor fordel i framtidige samlivsprosjekter. Det er vel ikke så uvanlig at irritasjon om skeiv arbeidsdeling i hjemmet er starten på noe som senere kan bli dypere konflikter?

    For Milton, koner som leverer herretruser med pressfolder og kaffe på senga finner du muligens i Panama, men ikke i Norge. Og for egen del ville jeg ikke ha en slik heller. *og ikke du heller, tror jeg!*

    Å reise ut veldig tidlig tror jeg heller ikke er så veldig bra. Jeg syns 16 er veldig tidlig for å flytte hjemmefra. Noen er kanskje modne nok til det, men de fleste trenger litt lenger tid. 18-20 er sikkert mer passe, det jeg syns er uheldig er om de blir boende lenge utover det igjen. Gutter og jenter som bor hjemme til de nærmer seg 30 tror jeg får problemer med å klare seg i et forhold med en mer selvstendig partner.

  19. Har de ingen inntekt, kan man vel alltids organisere det med andre bidrag. I min familie stod lommepenger i forhold til innsatsen på arbeidsoppgavene på hjemmefronten, og det helt fra vi var 15. Det er jo også en form for inntekt man kan gjøre seg fortjent til. Jeg betalte aldri husleie hjemme, men så flyttet jeg også før jeg var 18.

  20. Der er jeg helt enig, Tiqui! Lommepenger skal komme etter fortjeneste, det er særdeles oppdragende!

    Jeg husker da jeg var 12-13 år og ville ha nye ski, selv om jeg egentlig hadde fine ski fra før. Vi kjøpte, under den forutsetning at jeg skulle betale tilbake halvparten, gjennom betalt arbeid hjemme. Vi hang opp en liste på kjøkkentavla, med beløpet øverst og radfor rad nedover med utført arbeid, lønn og ny «lånesaldo», og jeg kan ennå huske den gode følelsen av å ha jobbet den ned til kr 0,-. Tror det var en nyttig måte å lære litt om verdien av penger på.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: