Publisert av: Skippern | november 24, 2007

Sterkt

Jeg husker det som om det var igår.

Oberstdorf, en februardag i 1987, tror det var en lørdag. Sitter på studentkjøkkenet på Moholt i Trondhheim sammen med kompisene og følger med på det kombinerte langrennet. Jaktstart, det skøytes. De norske løperne ligger langt bak etter hoppingen, men det er langrenn de kan, og det er tunge forhold – det er fordel langrennerne.

Nr 19 ut, Torbjørn Løkken, fra Biri. Freser avgårde, plukker løper etter løper, tar igjen en klynge og legger seg umiddelbart i spiss, offensiv til tusen. Skøyter som en gud, nesten bedre enn langrennsspesialistene. På siste runden er han helt der framme i medaljekampen, og inne på stadion går han forbi Kerry Lynch og Hermann Weinbuch og stormer i mål som førstemann. Han er verdensmester, og blir legendarisk. Både for måten det skjedde på, og for den personen han var. Medieyndling og publikumsyndling umiddelbart, kanskje den nordiske skisportens første popstjerne.

Vi var flere som bare måtte ut på skøyteskia den dagen, av bare pur glede og inspirasjon.

Så ble han mett på suksessen, mistet gløden og la opp. Ble borte, og det kom nye helter. Biri’n ble glemt.

Idag fikk jeg sjokket. Torbjørn Løkken står fram med historien sin om langvarig og omfattende rusmisbruk. 15 år i rushelvete. Jeg visste ingenting, og det virker som om det er mange som var i hans nærmeste krets som aktiv som heller ikke visste. Han sto fram hos Anne Grosvold på NRK i kveld, og det var sterkt å se. Han var tydelig preget av tøffe tak, men samtidig sterk og klar på at han var ferdig med rusen.

Det var sterkt å se en av mine helter fortelle så åpent om livet med rusen. Slikt skal ikke skje med idrettsfolk. De skal være både fysisk og mentalt sterke og tåle med- og motgang uten å havne på skråplanet. Det er liksom noe av idrettens misjon, det. Men det virker ikke alltid…

Idag er han tilbake i idretten som trener og leder. Det er bra. Jeg er helt sikker på at han har mye å i til unge løpere, ikke minst omtanke for dem som ikke lykkes helt. Så håper og tror jeg at han har gode støttespillere rundt seg, og at det vil holde ham i rett spor videre. Og så håper jeg at idretten har lært litt om å ta vare på menneskene, både når det går dårlig og når det går bra.

Det er en tøff verden der ute…


Responses

  1. Jeg kjøpte Dagbladet i går på grunn av artikkelen, men har ikke lest den enda. Den krever nok ro og ettertanke.

    Men er det egentlig så rart at dette skjer med idrettsutøvere? De trenger jo et adrenalinkick, de vinner på grunn av det, og hva skal settes i stedet for? Kanskje er ikke veien så lang?

    Det er beundringsverdig at han står frem. Ikke minst fordi han viser at det ikke bare er tapere som blir addicts, det kan vinnere også bli.

    Han er modig, det er sikkert.

  2. Det er i hvertfall mange eksempler på vinnere som har fått problemer med å takle det som kommer etterpå, men det er ikke så ofte det går så langt – i hvertfall ikke her hjemme.

    Han er modig, men jeg tror det kan være smart å stå fram også. Det kan skape en større besvissthet rundt ham og i ham som gjør at sjansen for å lykkes blir større.

  3. Ja, det tror jeg du har rett i. Å si ting høyt kan være lurt. Han beskrev jo hvordan han ruset seg alene. Det er ikke sikkert det er så mange som har visst om det. Det at hele Norge vet kan dermed være bra for ham.

  4. En dårlig sammenligning kanskje…men gamle kong Olav sa en gang at han hadde 4,5 mill livvakter, og det blir noe av det samme her.

    Det var i hvertfall sterkt å se en mann fortelle den historien og samtidig ha så tydelig fokus framover.

  5. Ja, det er sikkert at det var. Og det var så overraskende.

    Det fine var at det var en bred dekning i Dagbladet. Selv om jeg ikke har lest den skikkelig enda, så det ikke spesielt tabloid ut. Jeg er veldig glad det ikke var i Se&Hør for å si det slik.

  6. Nei, det er ikke noe tabloid over dette, bare menneskelig varme. Se&Hør hadde neppe vært like oppbyggende.

  7. Jeg så denne historien i Dagbladet igår jeg også. Litt rart, for jeg har ofte tenkt på hvordan det gikk med Løkken sånn i etterkant. Jeg hadde et diffust inntrykk av at ting ble vanskelig for ham, men at det var så vanskelig var ukjent for meg også.

    Det må sikkert være både tøft og litt godt for ham å fortelle historien sin. Og ikke minst fint at han er «inne i varmen» i skimiljøet igjen.

    Men for å være helt ærlig, så syntes jeg selve artikkelen var ganske tafatt skrevet. Slitsom å lese, og litt usammenhengende. Men det er kanskje bare meg som føler det sånn? Historien er så sterk, så jeg hadde forventet meg en mer levende artikkel.

  8. Jeg har ikke lest artikkelen i Magasinet, bare på nett – og så så jeg ham hos Grosvold. Og det var sterkt nok for meg. Det er mye som bør være til ettertanke her, det er mange som får sin tid i rampelyset, men hvordan går det med dem etterpå?

    Alle Idol-heltene, for eksempel?

  9. Nei, jeg tror ikke det er lett å være «fallen» idol-helt heller.

    I det hele tatt tror jeg det er komplisert å være en person som har vært i rampelyset i en kort og hektisk periode. For hva gjør man når lyset slukkes?

    Forventningene er fortsatt til stede fra folk rundt, men interessen er borte. Jeg tror det er lett for at man får en knekk i selvtilliten sin da, og det meste annet man kan finne på vil føles som et nederlag. Har du vunnet Idol blir det kanskje litt anti-klimaks å jobbe i kassa på Spar etterpå, selv om det også er en helt grei jobb.

  10. Det er akkurat som om det bare er jeg som er litt skeptisk til dette.

    Til å skrive bok og stille opp i media altså.
    Det er bare en måned siden han var på behandlingsinstitusjon. Det er nå han skal ta fatt på det virkelige arbeidet. Nå blir det vanskelig!

    Det var mediekjøret som felte han, det sier han selv. Og nå bruker han media, som han burde sky som pesten. Tenker jeg.

    Alle syns det er lurt at han står frem, bortsett fra meg, som mener han burde vente et par år. *nytt-på-nytt-stemme*

    Nei, dette mener jeg bevisst var skikkelig ulurt. En måned, liksom! Det er ingen ting, det, når man tenker på tilbakefall. Og så utsette seg for media. Nei, huff og nei.

  11. Tilbakefall, tilbakefall, tilbakefall.
    Jobber man i Kriminalomsorgen, gjør man?

  12. Du er forresten alt for slapp for tida, Goodwill! Du må ta deg sammen!🙂

  13. Jeg vet ikke om det er riktig å si at jeg er septisk, for jeg er ikke skeptiker av natur, men optimist, det er forøvrig garantert han også, men det er klart, jeg føler meg ikke overbevist heller. Én måned er neimen ikke lenge, det skal ikke rare tilbakefallet til før han er ute og kjøre igjen. Det er skummelt, det der.

    På den annen side så har han noe i ryggmargen etter idrettskarrieren sin, dette med å jobbe hardt og bevisst mot et mål, og han har helt sikkert gode støttespillere rundt seg i det miljøet han er nå. Og vet han nå at hele Norge vet, jeg tror kanskje det kan hjelpe ham.

    Men sikker er jeg ikke.

    Goodwill derimot, han er jeg sikker på. Han er ikke slapp, definitivt ikke. Han (jeg) har bare hatt altfor mange baller i luften den siste tiden. Men jeg lover bot og bedring. I hvertfall bedring. Bot er jeg ikke noe glad i. Jeg ser jo at du har utfordret meg, og siden jeg er svak for utfordringer så tar jeg den!

    *smiler*

  14. Svak for utfordringer. Jeg noterer meg det.🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: