Hockeyfeber, denne gang.
Jeg innrømmer det gjerne, jeg lar meg begeistre. Når norske utøvere sprenger grenser og overgår både seg selv og hva andre norske har gjort tidligere banker det litt ekstra i hjertet. For eksempel når RBK slår til i Mesterligaen, når Pål Trulsen med hes stemme vinner OL-gull i curling og når Aksel Lund Svindal vinner gull i utfor. Langrennsløpere som vinner er vi vant med, det er det unorske som får det til å ta av i stua.
Denne gangen er det hockeygutta som gjør det. Det begynte med at de fightet finske superstjerner ut av stilen og knep et poeng, før de tapte i forlengningen. Det fortsatte med at de kom tilbake fra underlege mot Tyskland, og vant med scoring helt på tampen.
Igår, i mellomspillet, med alt å vinne etter å være kvitt nedrykkstrusselen, rystet de Canada. Landet hvor hockey er større enn langrenn i Norge, fotball i England og kricket i Pakistan til sammen. Makan til innsats og kjemping har jeg aldri sett maken til i lagidrett. Det var på linje med Bjørn Dæhlie på femmila i Nagano i 1998. Råsterkt! Selv om canadierne rappet til like før slutt.
Jeg tipper de slår Latvia på søndag og går til kvartfinalen. Men om de ikke skulle gjøre det betyr det ingenting. De har vunnet likevel. De har vunnet min respekt og beundring.
Tenk om fotballandslaget hadde fightet på samme måte! Da hadde vi kanskje sluppet å være flaue over dem? Men det skjer neppe. De tjener for godt, og er ikke sultne nok.
De er virkelig gode! Og er de ikke ganske unge? Kanskje det er der noe av problemet til fotballen ligger? De er mette, og gidder ikke?
Shampoo så mildt sagt gledelig overrasket ut :o)
By: Iskwew on mai 9, 2008
at 21:25
Unge og sultne, og med en ukuelig vinnervilje. Som Bjørn Dæhlie.
Det er sagt en gang at en vinners talent ligger på 10 % medfødte egenskaper og 90 % vilje og innsats. Det forklarer at den sultne underdog’en stadig overrasker. Og deri ligger mye av idrettens fascinasjon.
Shampoo ja. Han var nok misunnelig, som aldri opplevde noe slikt som aktiv.
By: Goodwill on mai 9, 2008
at 21:39
Dette med hockey har jeg aldri forstått meg på. Jeg er sportsidiot og svelger unna det meste, men hockey blir jeg ikke klok på. De få NHL-kampene jeg har zappet innom har ikke gitt meg noe i det hele tatt. Dette mesterskapet blir nedprioritert til fordel for eksamen, så det er ikke godt å si hva jeg ville ment om landslaget i dag.
Nå gikk det tydeligvis ikke så bra mot Latvia, fikk jeg med meg. Hva skjer nå?
By: Weinberg on mai 11, 2008
at 23:57
Ikke bra mot Latvia, og verre mot USA, så der røk vi ut. Men så gikk Latvia på ei blemme mot Tyskland, så da er vi ikke ute likevel! Nå blir det kvartfinale i morgen – mot Canada. Kan vi ryste dem igjen? :o)
By: Goodwill on mai 13, 2008
at 9:18
De kom seg jo til kvartfinalen, hvordan klarte de det? Så veldig rystende ble vel ikke kampen. Første kampen jeg har sett, kan fremdeles ikke si at denne sporten tenner noen gnist hos meg. Det er kanskje like greit, jeg trenger ikke bli mer sportsidiot enn jeg allerede er.
By: Weinberg on mai 14, 2008
at 23:59