…men vakre likevel, og jeg syns de passer særlig godt idag. Igår var det nemlig skoleavslutning for datteren min etter avsluttet ungdomsskole. Utdeling av vitnemål, takk for å og lykke til videre, smil, gråt og klemmer.
Og dette: De har alle muligheter videre, bare de tør å være seg selv. Stå fram med det de har å by på, være de unike menneskene de er.
Jeg fant det på nettet, vet ikke hvem som har skrevet det. Kanskje noen kan hjelpe? Men uansett, denne er til deg, kjære datteren min. :o)
INGEN VERNEFARGE
du
har ingen
vernefarge
du er ikke
ment til
å gå
i ett med
omgivelsene
til å kamufleres
i terrenget
du
skal stå ut
fra din bakgrunn
den eneste
av deg selv
på jorden
som
en varde
på
fjelltoppen
Diktet er skrive av Tove Houck og du finn det i boka «I den ordløse time»
Om du er retteleg på hogget, kan du visst få kjøpt boka her:
http://www.bokogmedia.no/default.asp?WCU=111&WCI=Article&ArticleID=9788252035346
Google er fine greier av og til.
By: bandanders on juni 20, 2008
at 10:55
Takk, bandanders! Krediteres den som krediteres bør!
By: Goodwill on juni 20, 2008
at 10:57
Sørlandsdikter dessuten. Jeg visste det var noe ;o)
By: Goodwill on juni 20, 2008
at 10:59
Så flott et dikt :o)
By: Iskwew on juni 20, 2008
at 16:01
Supert dikt! Kan tenke meg det står godt til fars lille pike:-)
By: Rockette on juni 21, 2008
at 11:00
Ja, det gjør det, Rockette!
By: Goodwill on juni 21, 2008
at 16:50
Ja, det var et fint dikt.
Men ikke så veldig godt råd for alle; noen av oss viller risikert litt vel mye ved å stå ut fra bakgrunnen.
Men det ville vært fint om alle kunne.
By: Marina on juni 22, 2008
at 0:00
Kjempefine og viktige ord. Takk for at du la ut! 🙂
By: Lothiane on juli 2, 2008
at 19:31
Takk selv, Lothiane! 🙂
By: Goodwill on juli 3, 2008
at 9:06