Publisert av: Skippern | mai 17, 2009

Bløt?

Sitter i stua og lar inntrykkene fra helgen synke inn og bearbeides. Det har vært hendelsesrike dager.

Først fredag, med en herlig pubrunde i deilig solskinn med skjønne kollegaer. Det var virkelig en nytelse å sitte i solveggen på fortausrestaurantene og nyte kald pils – til en rimelig penge, som det gjerne er på østkanten. Halvlitere for 33,- gjør faktisk noe med humøret 😉

Hoppet av pubrunden like før nedslaget i Dovrehallen for å møte gode nettvenner på Bar&Cigar til litt mer øl og masse skravlings. Hyggelig det også, og det ble sent, så jeg sender en stor takk til sjåføren som kjørte meg så og si helt hjem.

Lørdagen ble naturlig nok litt laber. Men siden jeg hadde bestemt meg for å bli værende hjemme og sove lenge, uten store planer for å utrette noe spesielt, ble også dette en fin dag. Solskinn og god temperatur ute, litt hagepusling, og Edvald Boasson-Hagen som nok en gang viste at nordmenn kan, også på sykkel. Tredje pallplass på tre dager i Giro d’Italia er sterkt!

Men det var jo for ingenting å regne av påkjenning for nasjonalromantiske nordmenn i forhold til hva som skulle komme. Melodi Grand Prix i Moskva, med fantastiske Aleksander Rybak, fulgt fra tv-sofaen, med Twitter på si, en herlig opplevelse. Allerede i den norske finalen kunne jeg ikke skjønne hvordan noen kunne slå ham. I finalen syns jeg det var  klasseforskjell. Likevel var det uvirkelig og surrealistisk å følge stemmegivingen og opptellingen. Det var et øyeblikk for historiebøkene, uansett hva man måtte mene om MGP. Det var stort.

Dagen derpå kunne ikke fått en bedre oppladning. Grunnlovsdagen, feiringen av grunnloven som nasjonalforsamlingen på Eidsvoll underskrev 17. mai 1814, Norges nasjonaldag. Hjertene banket nok ekstra sterkt denne dagen. Solen skinte, jeg kunne ha på meg bunaden igjen, og følge barnetoget på skolen til minstemann.

Det var likevel barnas underholdningsinnslag etter toget som gjorde sterkest inntrykk på meg. Sangglede, spilleglede og entertainerglede. Selv min egen 10-åring, som ellers har vært svært beskjeden i slike sammenhenger, strålte av glede på scenen under framføringen av «New York, New York» sammen med klassekameratene. De to 4-klassingene som sang «You Raise Me Up» med litt skjelvende men klokkeklare stemmer fikk fram de første tårene i øyekroken utav gleden som lyste av øynene deres.

Det herligste øyeblikket var likevel da det offisielle programmet var slutt, og noen satte på «Fairytale» bare for moro skyld – og fire bunadskledde jentunger, sikkert ikke mer enn 8 – 10 årgamle, spontant satte i gang med å danse Halling på asfalten foran scenen. De danset og smilte og lo, nesten som gutta i Frikar. Det ble naturligvis oppdaget, og jentene måtte  opp på scenen og gjenta det hele. Herlig opptreden, og herlige, søte jenter.

Jeg fikk filmet det hele, men så litt dårlig, gjennom heller tårevåte øyne…

Jepp, jeg er visst blitt litt bløt 😀

Advertisements

Responses

  1. Hehe! Du er god, Goodwill – bløt på en fin måte 🙂

  2. Tusen takk, Curly! Jeg tror egentlig du og jeg er omtrent like bløte, på den fine måten 🙂

  3. Liker bløte Goodwill

  4. Takk, Tone! 🙂

  5. Du er vel skjønn du!! Bløt eller ikke bløt, det høres ut som en deilig helg.. Og apropo 1814.. Min sønn spurte meg om hvilket år jeg var født, og når jeg svarte han på det sa han.. : «Det er da ikke så langt unna 1814, mamma!»

  6. Hehe – det var i samme årtusen, i hvertfall! 😀
    Temmelig nøyaktig akkurat passe langt unna 1814, enig? *smiler*


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: